tirsdag 25. mars 2014

Spill review: Bioshock Infinite


Ja, jeg er ikke alltid like flink til å spille spill når de kommer ut, men takket være Steam sitt julesalg fikk jeg
røsket med meg en god del spill. Ett av disse var Biosock Infinite. Jeg har ikke spilt de tidligere spillene i serien, dog jeg har det første liggende og spilte vel 20 min før jeg skvatt og tenkte "Tru itj det!!". Apropos skumle spill, (nei det kan godt hende at det første Bioshock ikke er et skummel spill), kanskje jeg tilogmed skal klare å runne Amnesia The Dark Decent ila våren, om jeg ikke dør på meg mens jeg spiller...


Soooo, Bioshock Infinite. Det var kult. Det første jeg tenker på er at lyden og musikken var utrolig bra. Det andre jeg tenker på er da jeg løp rett på to kråkemenn og jeg tømte magasinet, brukte opp alt jeg hadde av salt og generelt satt og skrek nede i kinoen. Da måtte jeg sette litt på pause og vente et  minutt til pulsen min kom under 140. Det er godt å kjenne at man lever, selv om følelsen av å dø ikke nødvendigvis er like fest. 

Du er en mann med gjeld og har rotet deg bort i feil folk, du tar på deg et oppdrag for å slette gjelden din, og du ender opp i Colombia. So far so good. Det viser seg at oppdraget kanskje ikke er like straigth forward som du skulle trodd, og problemene og kill count'n din hoper seg opp. Det er klassisk first person shooter med en twist. Twisten er "Vigors", evner du lærer deg underveis, og for å bruke dette må du ha salt, så du hamstrer salt hele tiden, penger også, cash is king. Vigors, her er mye kult, og én type Vigor kan gjøre forskjellige ting; "vanlig" angrep og du for eksempel legge det ut som en felle som at fiender blir hakket ihjel av kråker. Det er mange vidt foreskjellige typer Vigors, som vil passe inn i forskjellige måter å sloss på. Jeg var ikke flink nok (glup nok?) til å oppgradere hele tiden, husk å kjøp oppgraderinger titt og ofte, det vil hjelpe deg i etterhvert vanskelige kamper. Det er faktisk en ganske god story i spillet, selv om jeg hater "løp dit og så tilbake hit, såååå tilbake dit igjen", så blir man fanget opp i historien. 


Grafikkmessig så er det rått, lyden er som nevnt veldig bra, det spilltekniske funker bra og det er en story som du vil vite slutten på. Det er også en god del side quests i spillet når man har lyst til å utforske litt mer. Jeg brukte 16,5 time på å runne det, og gjorde vel ikke så mange side quest. Akkurat passe tid i forhold til story og handling. Well done! 

Nerdens anbefaling: Det er kanskje et av de beste spillene jeg har spilt. Skikkelig bra. Spill det du også.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar